fredag 19. februar 2010
torsdag 18. februar 2010
Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter. Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som som skifer.
Den kan inneholde boller (runde stykker) av bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater. Eller ha en homogen struktur somsandstein og kalkstein.
Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.
Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført medeller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.
Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.
Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.
Av Magnus
Metamorf Bergart
Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.
Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:
- Temperatur
- Varme
- Ionetransport
- Differensielt stress
- Metasomatose (varmt grunnvann)
Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjeldent helt homogen i struktur eller mønster.
Av Magnus
Kalsitt/Kalkspatt det er et mineral som består av kalsiumkarbonat, CaCo3. Det er et av de vanligste mineralene som finnes i jordskorpen. Under den kjemiske formelen inn der går også Aragonitten. Kalsitt kan da altså være bergartsdannende og blir kalt da kalkstein eller marmor. Forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel Muslinger, Koraller, Foraminiferer og trilobitter. Kalsitt er et vanlig mineral, som er fargeløs eller farget av urenheter. Romboedriske, prismatiske og skalenoedriske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avslutende pyramideform. Kalsitt er ofte kornet eller massivt, det er en bestandel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Men den finnes bare i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter.
Her ser du et bilde av en Kalsitt.
Laget av: Annabel
8.Klasse 19.2.10
onsdag 17. februar 2010
Jordas oseaner
mandag 15. februar 2010
Forskjellige mineraler. Stian
Finner du en blyantformet krystall, har du funnet kvarts
Kalkspat er et hvitt mineral som er lett å ripe med kniv.
Glimmer er et mørkt mineral som du kan dele i tynne flak med fingrene.
Glimmer eller kråkesølv er et godt eksempel på et mineral
som kan deles i en bestemt kløvretning. Kalkspat har tre kløvflater.
Mens andre mineraler som kvarts, ikke har kløvflate i det hele tatt.
For å være helt sikker på hvilket mineral du har funnet, må du bruke
en kombinasjon av flere egenskaper. De vanligste egenskapene som brukes for å
beskrive et mineral, er farge, hardhet, kløv og krystallform.
Jordas Hemmeligheter | Gabriel Kvål
fredag 12. februar 2010
Jordas kontinenter og hvordan de har forandret seg (Mikal)
Stein. Stian
Krystallform er en egenskap som gjør det lett å skille mineraler fra hverandre.
Forskjellige krystaller har forskjellig krystallform.
Den kan hjelpe når man skal finne navnet på mineralet.
For å finne krystaller må man lete i sprekker og hulrom i fjellet.
Kløvflater.
Det viser seg at forskjellige mineraler blir knust på forskjellige måter.
I noen mineraler skjer dette etter bestemte flater. Disse kaller vi kløvflater.
Egenskaper man kan bruke for å skille mineraler.
*Mineraler glinser på en bestemt måte. det er en egenskap man kaller "glans".
Glansen kan være metallisk, matt, glassaktig og fettaktig.
* Noen mineraler slipper gjennom lys, da er de gjennomskinnelige.
* Noen mineraler har en bestemt farge når du "tegner" med dem på en porselensbit.
Det kaller man strekfarge.
* Det finnes noen få mineraler som er magnetiske. Det vanligste er magnetitt.
* Kalkspat har en helt spesiell egenskap. Den bruser når du drypper saltsyre på den.
Mineraler
I naturen finnes det altså 92 forskjellige atomer, men bare åtte av dem finnes i de vanligste mineralene som bygger opp jordskorpa. Faktisk består 99% av jordskorpa av de vanligste mineralene.
Resten av de grunnstoffene finnes altså bare i mineraler som utgjør bare 1% av jordskorpa.
Liste over mineraler. Stian
2. Gips Tilsvarer fingernegl.
3. Kalkspat tilsvarer bronsemynt.
4. Flusspat tilsvarer jernspiker.
5. Apatitt tilsvarer knivblad.
6. Feltspat tilsvarer glass.
7. Kvarts tilsvarer herdet stålfil.
8. Topas tilsvarer smergelpapir.
9. Korund.
10. Diamant.
torsdag 11. februar 2010
Bergarter
Jorda (Mikal)
Jorda blir kalt den blå planeten fordi den består av 70%. Den har to skorper på seg, kontinentalskorpe og havskorpe. Bevegelsen av jordskorpeplater blir kalt platetektonikk.