Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter. Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som som skifer.
Den kan inneholde boller (runde stykker) av bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater. Eller ha en homogen struktur somsandstein og kalkstein.

Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.

Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført medeller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.

Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.

Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.

Oppsummering av dannelse: Forvitring → Erosjon → Transport → Sedimentasjon → Litifisering


Av Magnus

Metamorf Bergart

Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

1. Temperatur
2. Varme
3. Ionetransport
4. Differensielt stress
5. Metasomatose (varmt grunnvann)

Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjeldent helt homogen i struktur eller mønster.

Av Magnus

Kalsitt

Kalsitt/Kalkspatt det er et mineral som består av kalsiumkarbonat, CaCo3. Det er et av de vanligste mineralene som finnes i jordskorpen. Under den kjemiske formelen inn der går også Aragonitten. Kalsitt kan da altså være bergartsdannende og blir kalt da kalkstein eller marmor. Forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel Muslinger, Koraller, Foraminiferer og trilobitter. Kalsitt er et vanlig mineral, som er fargeløs eller farget av urenheter. Romboedriske, prismatiske og skalenoedriske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avslutende pyramideform. Kalsitt er ofte kornet eller massivt, det er en bestandel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Men den finnes bare i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter.

Her ser du et bilde av en Kalsitt.

Laget av: Annabel
8.Klasse 19.2.10

Jordas oseaner

( Hentet fra norsknettskole) Jorda består av 70% vann, 3% av det er ferskvann men bare 1% av det er tilgjengelig drikkevann. Klimaet på jorda er veldig avhengig av havet fordi det kan frakte varme ifra ekvator. (Hentet fra Wikipedia)Det som gjør det er mildt her i Norge er Golfstrømmen som starter helt nede ved det Karibiske hav som drar nordøst tvers over Atlanterhavet. Hovedstrømmen fører mellom Skottland og Island og deretter langs Norges kyst. Uten golfstrømmen hadde det bare vært isøde som er umulig og leve i. Egenskapen til vann generelt er at den er et veldig godt medium til å holde på varme. Hvis Golfstrømmen stopper opp, vil den gjennomsnittlige temperaturen i Norge reduseres med hele 6 grader. Golfstrømmen gjør sånn at vi lever i det mest unike klima-oase.

Havstrømmer kan deles inn i to hovedgrupper, kalde og varme strømmer. Havstrømmer er havmasser som er påvirket av ulike krefter. Kreftene kan være jordrotasjon, vanntemperatur, vind, påvirkning av månen og saltholdighet. Det som påvirker retningen og styrke kan være bunnformasjoner, andre havstrømmer og landformasjoner.

MIKAL

Forskjellige mineraler. Stian

Kvarts er et lyst, glassaktig mineral man kan ripe glass med.
Finner du en blyantformet krystall, har du funnet kvarts
Kalkspat er et hvitt mineral som er lett å ripe med kniv.
Glimmer er et mørkt mineral som du kan dele i tynne flak med fingrene.
Glimmer eller kråkesølv er et godt eksempel på et mineral
som kan deles i en bestemt kløvretning. Kalkspat har tre kløvflater.
Mens andre mineraler som kvarts, ikke har kløvflate i det hele tatt.
For å være helt sikker på hvilket mineral du har funnet, må du bruke
en kombinasjon av flere egenskaper. De vanligste egenskapene som brukes for å
beskrive et mineral, er farge, hardhet, kløv og krystallform.

Jordas Hemmeligheter | Gabriel Kvål

Det er veldig mye vi ikke vet om jorda vår. noe vill vi kanskje finne ut av i framtiden.

Kanskje du vill være en av dem som kan hjelpe til med det? Andre ting vil vi kanskje aldri forstå. det so gjør det spesielt vanskelig og forstå når det gjelder jorda, er at vi mennesker har levd bare en liten brøkdel av den tiden jorda har eksistert. Dessuten har vi problemer med å komme i i jorda for og sjekke hvordan den ser ut inni. Vi kan verken reise inn i jorda eller tilbake i tid.

Jordskjelvbølger kan fortelle noe om jordas indre

Menneskene har aldri vært inni jorda, for der er det altfor varmt. det dypeste menneskene har klart og borre, er 15 km. dette er veldig lite sammenlignet med hvor langt det er til jordas indre, nemlig 6400 km.

Jordas kontinenter og hvordan de har forandret seg (Mikal)

Nesten alle vet at det er 5 forskjellige kontinenter, Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Oseania. Men for 200 millioner år siden var alle kontinenter samlet ilag til et kontinent som kalles Pangea. For 150 millioner år siden ble Pangea delt opp i mindre kontinenter. Først kom et nordlig så et sørlig, så ble det nordlige delt opp i Nord-Amerika og Europa/ Asia.

For 100 millioner år ble det sørlige delt opp i 5 deler, Sør-Amerika, Afrika, India, Antarktis og Australia. For 50 millioner år siden kom India i kollisjon med Asia.

Slik ser jorda vår ut i dag. I løpet av 50 millioner år har Sør- og Nord-Amerika kommet sammen, India henger nå sammen med Asia, og Australia har beveget seg lenger nordover. Jordskorpa består av sju hovedplater og flere små plater. Det er flest plater som går fra hverandre, og minst av plater som går glir sidelengs.

Stein. Stian

Krystallform er en egenskap som gjør det lett å skille mineraler fra hverandre.
Forskjellige krystaller har forskjellig krystallform.
Den kan hjelpe når man skal finne navnet på mineralet.
For å finne krystaller må man lete i sprekker og hulrom i fjellet.
Kløvflater.
Det viser seg at forskjellige mineraler blir knust på forskjellige måter.
I noen mineraler skjer dette etter bestemte flater. Disse kaller vi kløvflater.

Egenskaper man kan bruke for å skille mineraler.
*Mineraler glinser på en bestemt måte. det er en egenskap man kaller "glans".
Glansen kan være metallisk, matt, glassaktig og fettaktig.

* Noen mineraler slipper gjennom lys, da er de gjennomskinnelige.

* Noen mineraler har en bestemt farge når du "tegner" med dem på en porselensbit.
Det kaller man strekfarge.

* Det finnes noen få mineraler som er magnetiske. Det vanligste er magnetitt.

* Kalkspat har en helt spesiell egenskap. Den bruser når du drypper saltsyre på den.

Mineraler

Mineraler

Mineraler er homogene, de er naturlige forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallkultur og e bestemt kjemisk sammensetning eller kjemiske forbindelser med kostante kjemiske og fysiske egenskaper. Mineraler er bygge steinene til jorda, men de finnes i svært få mengder. Som da nesten betyr at de mineralene som finnes i svært få mengder er da sjelden. Mineralene er naturlige, mineralene er da altså rene stoffer i fast form. Et mineral er enten et kjemisk eller en grunnstoff forbindelse, og stoffet finnes da i en fast tilstad ute i naturen. Gull og sølv er eksempler på mineraler som faktisk danner grunnstoff. De fleste mineraler er bygd opp av åtte forskjellige atomer. ¨

I naturen finnes det altså 92 forskjellige atomer, men bare åtte av dem finnes i de vanligste mineralene som bygger opp jordskorpa. Faktisk består 99% av jordskorpa av de vanligste mineralene.
Resten av de grunnstoffene finnes altså bare i mineraler som utgjør bare 1% av jordskorpa.

Her ser du et bilde av et bergkrystall (kvarts)

Laget av: Annabel Batel

8.Klasse, Uke.6 12.2.10

Liste over mineraler. Stian

1. Talk
2. Gips Tilsvarer fingernegl.
3. Kalkspat tilsvarer bronsemynt.
4. Flusspat tilsvarer jernspiker.
5. Apatitt tilsvarer knivblad.
6. Feltspat tilsvarer glass.
7. Kvarts tilsvarer herdet stålfil.
8. Topas tilsvarer smergelpapir.
9. Korund.
10. Diamant.

Bergarter

Hvert fylke har sin fylkesstein, bergarten som er særegen for fylket.

Samlet forteller de noe om hvordan mineraler og bergarter har og har hatt betydning for landet vårt, både kulturelt og økonomisk. Kriteriet for utvelgelsen varierer, og de spenner fra at de er typiske, eller har spesiell økonomisk, vitenskapelig, estetisk eller kulturhistorisk verdi for fylket.

Her er en oversikt:

Akershus: Rombeporfyr

Aust-Agder: Grimstadgranitt

Buskerud: Drammensgranitt

Finnmark: Altaskifer

Hedmark: Trysilsandstein

Hordaland: Koronitt

Møre- og Romsdal: Gneis

Nordland: Fauskemarmor

Nord- Trøndelag: Thulitt

Oppland: Kleberstein

Oslo: Nordmarkitt

Rogaland: Anortositt

Sogn- og Fjordane: Eklogitt

Svalbard: Kull

Sør- Trøndelag: Trondhjemitt

Telemark: Brynestein

Troms: Sagvanditt

Vest- Agder: Farsunditt

Vestfold: Larvikitt

Østfold: Iddefjordsgranitt

Av Magnus

Jorda (Mikal)

Jorda blir kalt den blå planeten fordi den består av 70%. Den har to skorper på seg, kontinentalskorpe og havskorpe. Bevegelsen av jordskorpeplater blir kalt platetektonikk.

Havskorpa er den tynneste skorpa på 5 km, kontinentalskorpa er på 70 km tykk på det tykkeste.

Platene beveger seg på tre forskjellige måter, de beveger seg fra hverandre, de kolliderer og de drar langs hverandre. Stedene der platene går fra hverandre kalles en midthavsrygg. Når plater kolliderer kan det dannes vulkaner, eller fjell. Hentet fra geoportalen: Kontinentene er vanligvis 30-40km tykk og er bygget opp av opp av steiner som gneiser og granitter. Disse er lettere enn steinene som er dypere nedi jorda -Jordens mantel. 1000 km av av den indiske har forsvunnet ned under Asia iløpet av den kollisjonen som fortsatt foregår. Ca for 420 millioner år siden kræsjet Det baltiske kontinentet (som vi nordmenn bor på) med de nordamerikanske. Geologer tror derfor dette førte til dannelse av et like tykk kontinentplate, og at Norge derfor hadde like høye fjell som Himalaya har idag.