Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter. Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som som skifer.
Den kan inneholde boller (runde stykker) av bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater. Eller ha en homogen struktur somsandstein og kalkstein.

Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.

Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført medeller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.

Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.

Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.

Oppsummering av dannelse: Forvitring → Erosjon → Transport → Sedimentasjon → Litifisering


Av Magnus

Metamorf Bergart

Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

1. Temperatur
2. Varme
3. Ionetransport
4. Differensielt stress
5. Metasomatose (varmt grunnvann)

Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjeldent helt homogen i struktur eller mønster.

Av Magnus

Kalsitt

Kalsitt/Kalkspatt det er et mineral som består av kalsiumkarbonat, CaCo3. Det er et av de vanligste mineralene som finnes i jordskorpen. Under den kjemiske formelen inn der går også Aragonitten. Kalsitt kan da altså være bergartsdannende og blir kalt da kalkstein eller marmor. Forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel Muslinger, Koraller, Foraminiferer og trilobitter. Kalsitt er et vanlig mineral, som er fargeløs eller farget av urenheter. Romboedriske, prismatiske og skalenoedriske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avslutende pyramideform. Kalsitt er ofte kornet eller massivt, det er en bestandel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Men den finnes bare i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter.

Her ser du et bilde av en Kalsitt.

Laget av: Annabel
8.Klasse 19.2.10

Jordas oseaner

( Hentet fra norsknettskole) Jorda består av 70% vann, 3% av det er ferskvann men bare 1% av det er tilgjengelig drikkevann. Klimaet på jorda er veldig avhengig av havet fordi det kan frakte varme ifra ekvator. (Hentet fra Wikipedia)Det som gjør det er mildt her i Norge er Golfstrømmen som starter helt nede ved det Karibiske hav som drar nordøst tvers over Atlanterhavet. Hovedstrømmen fører mellom Skottland og Island og deretter langs Norges kyst. Uten golfstrømmen hadde det bare vært isøde som er umulig og leve i. Egenskapen til vann generelt er at den er et veldig godt medium til å holde på varme. Hvis Golfstrømmen stopper opp, vil den gjennomsnittlige temperaturen i Norge reduseres med hele 6 grader. Golfstrømmen gjør sånn at vi lever i det mest unike klima-oase.

Havstrømmer kan deles inn i to hovedgrupper, kalde og varme strømmer. Havstrømmer er havmasser som er påvirket av ulike krefter. Kreftene kan være jordrotasjon, vanntemperatur, vind, påvirkning av månen og saltholdighet. Det som påvirker retningen og styrke kan være bunnformasjoner, andre havstrømmer og landformasjoner.

MIKAL

Forskjellige mineraler. Stian

Kvarts er et lyst, glassaktig mineral man kan ripe glass med.
Finner du en blyantformet krystall, har du funnet kvarts
Kalkspat er et hvitt mineral som er lett å ripe med kniv.
Glimmer er et mørkt mineral som du kan dele i tynne flak med fingrene.
Glimmer eller kråkesølv er et godt eksempel på et mineral
som kan deles i en bestemt kløvretning. Kalkspat har tre kløvflater.
Mens andre mineraler som kvarts, ikke har kløvflate i det hele tatt.
For å være helt sikker på hvilket mineral du har funnet, må du bruke
en kombinasjon av flere egenskaper. De vanligste egenskapene som brukes for å
beskrive et mineral, er farge, hardhet, kløv og krystallform.

Jordas Hemmeligheter | Gabriel Kvål

Det er veldig mye vi ikke vet om jorda vår. noe vill vi kanskje finne ut av i framtiden.

Kanskje du vill være en av dem som kan hjelpe til med det? Andre ting vil vi kanskje aldri forstå. det so gjør det spesielt vanskelig og forstå når det gjelder jorda, er at vi mennesker har levd bare en liten brøkdel av den tiden jorda har eksistert. Dessuten har vi problemer med å komme i i jorda for og sjekke hvordan den ser ut inni. Vi kan verken reise inn i jorda eller tilbake i tid.

Jordskjelvbølger kan fortelle noe om jordas indre

Menneskene har aldri vært inni jorda, for der er det altfor varmt. det dypeste menneskene har klart og borre, er 15 km. dette er veldig lite sammenlignet med hvor langt det er til jordas indre, nemlig 6400 km.